Oloro Facebook ad: “Har du et barn med stinkende sko? les dette”

About this ad

Meta Ad Library ID

2085702605302184

Platforms

Facebook, Instagram, Audience Network, Messenger and Threads

Relaunches

0

How we count

Ad text

Fotballtreneren skrev i foreldregruppa: "Garderoben lukter helt jævlig. Vi må bli flinkere å bytte sokker og lufte skoene." Det var skikkelig flaut Følte den var rettet mot meg. Men det fikk meg endelig til å finne en løsning. La meg forklare. Sondre er 14 år. Helt vanlig gutt. Gamer med vennene sine. Spiller fotball fire ganger i uka. Men fotballskoene hans lukter. Vondt. Hver dag når han kommer hjem fra trening, drar han av seg skoene i gangen. Og lukten treffer meg som en vegg. Den sure, innestengte lukten. Som en garderobe etter cuphelg. Men verre. Jeg åpner vinduet. Lukker døra til stua. Prøver å ikke tenke på det. Men den forsvinner aldri. Jeg har prøvd alt. Natron – hjalp i to dager. Spray fra Biltema – dekket bare over lukten. Vasket dem i vaskemaskinen – ødela nesten skoen. Kjøpte nye for 1100 kroner – luktet vondt igjen etter ei uke. Så jeg lærte meg å leve med det. Satte skoene på balkongen om kvelden. Luftet gangen hver dag. Håpet det ville bli bedre. Men det ble det ikke. Til i går. Sondre trener fire ganger i uka. Mandag, onsdag, torsdag, lørdag. G14-laget. Han elsker det. Vennene hans. Laget. Følelsen av å spille. Jeg kjører ham til og fra hver trening. Står på sidelinja hver lørdag. Er med på dugnader. Cuprustninger. Foreldremøter. Jeg kjenner de andre foreldrene. Hilser på dem. Snakker om kampene. Resultatene. Hvordan guttene utvikler seg. Og vi har en foreldregruppe på WhatsApp. "G14 Haugar - Foreldre" 25 medlemmer. Meldinger om treningsavlysninger. Hvem som kan kjøre til bortekamp. Bilder fra cuphelger. Helt normal foreldregruppe. I går kveld, klokka 20:47, kom meldingen. Fra treneren. Telefonen lyste opp. Så navnet hans. Fikk litt ryk i magen. Treneren sender sjelden meldinger så sent. Åpnet den. "Garderoben lukter helt jævlig. Vi må bli flinkere å bytte sokker og lufte skoene." Stirret på skjermen. Leste den igjen. "Garderoben lukter helt jævlig." Han hadde skrevet det. I foreldregruppa. Der ALLE så det. Så ned i venstre hjørne. "Lest av 18" 18 foreldre hadde allerede sett meldingen. Hjertet sank. Vet du den følelsen når du får en melding i en gruppechat? Og selv om det står "alle" eller "vi"... Så vet du at det handler om deg? Den følelsen hadde jeg. Fordi jeg visste. Sondre bytter sokker hver dag. Dusjer etter hver trening. Er veldig nøye med hygiene. Men skoene. Skoene lukter vondt. Og jeg har visst det lenge. Men håpet ingen andre hadde lagt merke til det. Men nå hadde de det. Treneren. De andre guttene. Kanskje de andre foreldrene også. Og nå sto det der. I foreldregruppa. Der alle så det. "Garderoben lukter helt jævlig." Gikk inn på rommet til Sondre. Han satt ved PC-en. Spilte med vennene sine på Discord. "Sondre... kan vi snakke et øyeblikk?" Han tok av seg headsettet. "Hva?" "Treneren skrev i foreldregruppa i dag." Ansiktet hans endret seg. "Hva sa han?" Ville ikke si det. Men jeg måtte. "At garderoben lukter. At dere må bli flinkere til å bytte sokker og lufte skoene." Stille. "Jeg bytter sokker hver dag, pappa. Hver dag." Stemmen hans var tynn. "Jeg vet det." "Men det hjelper ikke. Skoene lukter likevel." Han så ned. "Har... har de andre sagt noe?" Ville ikke spørre. Men måtte. "Hva mener du?" "På laget. Har de sagt noe?" Han trakk på skuldrene. "Noen ganger. De spøker litt med det." "Siden når?" "Siden i høst. Men det er ikke så farlig." Men jeg så det. Måten han ikke ville se på meg. Han hadde levd med dette i månedsvis. Og jeg hadde ikke visst det. Den kvelden, etter at Sondre hadde lagt seg, googlet jeg i desperasjon. "Hvorfor lukter fotballsko så vondt." "Fjerne lukt fra fotballsko permanent." "Hva gjør jeg med skoene til tenåringen min." Klikket meg inn på side etter side. Tips om natron. Eddik. Avispapir. Frys dem. Alt jeg allerede hadde prøvd. Til jeg fant noe jeg aldri hadde hørt om før. Enzymer. Jeg leste at vanlige sprays bare dekker over lukten. Som parfyme på søppel. Lukten kommer tilbake etter noen timer. Men enzymer gjør noe helt annet. De spiser opp bakteriene. Og det er bakteriene som lager lukten. Så lukten forsvinner. Helt. Og kommer ikke tilbake. Jeg leste videre. At enzymer er naturlige. Trygge. Ikke kjemikalier. At de brukes av folk i USA og England på dyrt sportsutstyr. At de faktisk virker. Neste dag googlet jeg "enzymer fotballsko lukt Norge." Fant Oloro. Leste meg opp. Så at det var trygt på alle materialer. At det var naturlige bio-enzymer. Tea tree-olje. Lavendel. At folk brukte det på treningssko, fotballsko, arbeidsstøvler. At det faktisk virket. Kjøpte en flaske. To dager senere kom den i posten. Samme kveld, etter at Sondre hadde lagt seg, tok jeg fotballskoene hans. De lå i gangen. Som alltid. Tok dem med inn på badet. Sprayet dem grundig. Innsiden. Sålen. Hele greia. La dem til tørk over natta. Neste morgen, før Sondre våknet, gikk jeg bort til dem. Luktet forsiktig. Friskt. Ren lukt av lavendel. Men ikke sterkt. Ikke overdrevet. Bare... rent. Sondre tok dem på til trening den dagen. Kom hjem på ettermiddagen. Tok av seg skoene i gangen. Jeg luktet på dem. Fortsatt rent. Begynte å spraye dem etter hver trening. Bare noen sprøyt. Tok ti sekunder. Etter ei uke. Lukten var borte. Helt borte. Ikke dekket over. Bare... borte. To uker senere. Ny melding i foreldregruppa. Fra treneren. "Takk til alle som har tatt tak i garderobe-situasjonen. Mye bedre nå!" Sånn helt enkelt. Ingen drama. Bare... bedre. I går kom Sondre hjem fra trening. La sekken i gangen som vanlig. Tok av seg skoene. Ingen kommentarer. Ingen stress. Bare... normalt. Som det alltid skulle vært. Jeg tenker på alle gangene jeg følte meg som en dårlig far. At jeg ikke klarte å løse noe så "enkelt" som lukt. At treneren måtte skrive det i foreldregruppa. At 18 andre foreldre så det. At guttene på laget spøkte om det. At Sondre levde med det hver dag. Men det var ikke min feil. Jeg visste bare ikke. Ingen hadde fortalt meg om enzymer. Oloro-flaska jeg kjøpte? Den er tom nå. Fordi jeg sprayet alle skoene til Sondre. Fotballskoene. Inneskoene. Vinterskoene. Alt. Så jeg må kjøpe en ny. Fordi det faktisk virker. Og jeg vil ikke risikere å være uten. Sondre smiler mer nå. Gleder seg til trening. Vil ha gutta hjemme. Er bare... seg selv igjen. Og jeg skjønner at så mange foreldre sitter der jeg satt. Prøver natron. Eddik. Nye sko. Håper det går over. Men det gjør det ikke. Fordi problemet er bakteriene. Og vanlige metoder tar ikke tak i bakteriene. De dekker bare over dem. Men enzymer? De fjerner dem. Helt. Så nå forteller jeg deg. Hvis sønnen din kommer hjem med fotballsko som lukter vondt hver dag... Og hvis du har prøvd alt... Og ingenting har fungert... Da er det ikke deg. Det er ikke sønnen din. Det er bakteriene. Og bakteriene kan fjernes. Det tok noen sekunder å spraye skoene. Noen sekunder. Og alt endret seg. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg om dette for seks måneder siden. Før treneren skrev i foreldregruppa. Før Sondre levde med skammen hver dag. Før guttene begynte å spøke om det. Men nå vet jeg. Og nå forteller jeg deg. 👉 Oloro – sprayen som faktisk fjerner lukt i fotballsko. Ikke dekk over den. Fjern den. https://oloro.no/products/oloro-luktfjerner-forebygger-og-fjerner-vond-lukt

Where the ad sends people

oloro.no

Har du et barn med stinkende sko? les dette 👆

Sliter du med vond lukt i skoene? Du er ikke alene. Mange opplever at lukten i sko er vanskelig å få bort – og at den stadig kommer tilbake.Å lufte skoene, vaske dem eller bruke parfymerte deodoranter hjelper bare midlertidig. Derfor har vi utviklet Oloro – en effektiv løsning som fjerner vo...