Jessika Beatty Facebook ad: “Det fantes et speil i gangen min som jeg ikke så meg i på…”

About this ad

Meta Ad Library ID

2736578273439674

Platforms

Facebook, Instagram, Audience Network, Messenger and Threads

Relaunches

0

Niche

Skincare & Beauty

How we count

Ad text

Det fantes et speil i gangen min som jeg ikke så meg i på to år. Jeg gikk en omvei gjennom min egen leilighet for å slippe å gå forbi det. Det høres sprøtt ut når jeg sier det høyt. Men hvis du er over seksti, vet du nøyaktig hva jeg snakker om. Jeg skal fortelle deg hvordan jeg sluttet å gjemme meg. Ikke for en mann. Ikke for noen. For meg selv. For det samme holder på å skje med kvinner over hele Norge, og nesten ingen sier det høyt. Jeg er 62 år. Jeg har bodd alene lenge, og det har vært greit. Det var ikke ensomheten som tok knekken på meg. Det var ansiktet mitt. Et sted rundt seksti sluttet jeg å kjenne igjen kvinnen i bildene. Datteren min sendte meg et bilde fra en bursdag, og min første tanke var ikke «så hyggelig», det var «slett det». Jeg ba henne slette det. Hun lo og trodde jeg tullet. Jeg tullet ikke. Så begynte jeg å takke nei. Nei til middagene. Nei til kaffen med jentene fra den gamle jobben. Nei til søndagsturen fordi noen kom til å ta bilder. Jeg fortalte meg selv at jeg var trøtt. Sannheten var at jeg ikke orket å se meg selv ved siden av andre kvinner på min alder og lure på når jeg hadde begynt å se eldre ut enn dem. For seks måneder siden hadde jeg hulrom under kinnbeina som fanget taklampens lys som svarte skygger. Linjen mellom øyenbrynene var dyp nok til å se ut som et arr. Huden rundt munnen hang. Halsen min hadde blitt krepp nesten over natten. Jeg så meg i speilet om morgenen og så en fremmed som så tilbake på meg, en sliten, streng kvinne jeg ikke kjente. Jeg hadde prøvd alt. Sisleÿa-krem til 4 800 kroner glasset. Ingenting. Retinol fra Lyko i fire måneder. Huden min flasset av og linjene ble værende. Tretinoin fra en hudlege på Majorstuen som brente huden min så mye at jeg måtte slutte. En Foreo LED-maske til 3 200 kroner som ikke gjorde absolutt ingenting. Kollagentilskudd hver morgen i et år. Neglene mine ble sterkere. Ansiktet mitt ble verre. Jeg hadde brukt over 35 000 kroner på ett år, og jeg så verre ut enn da jeg begynte. Det var da jeg begynte å tro på løgnen som hver kvinne på min alder har fått høre. At dette bare er sånn 62 ser ut. At å eldes med verdighet betyr å akseptere det. At jeg burde være takknemlig for at jeg er frisk, og slutte å bry meg om noe så forfengelig som mitt eget ansikt. Jeg trodde på den løgnen i nesten to år. Så møtte jeg Solveig på Meny på Frogner. Solveig og jeg jobbet sammen som sykepleiere på Rikshospitalet i femten år. Vi hadde ikke sett hverandre på tre. Jeg visste nøyaktig hvordan Solveigs ansikt så ut. Jeg hadde stått ved siden av henne i lysrørslys i sykehuskorridorer i tusenvis av timer. Kvinnen ved brødhyllene var ikke den Solveig jeg husket. Hun så ikke yngre ut. Hun så levende ut. Som om noen hadde tent lysene innvendig igjen. Hulrommene under kinnbeina var borte. Linjen mellom øyenbrynene var nesten usynlig. Huden hennes produserte lys. Jeg fanget henne ved brødet. «Solveig. Fortell. Nå. Før noen avbryter oss.» Hun fortalte. Hun hadde tilbrakt tre netter ved kjøkkenbordet sitt etter en kveld der hun ikke orket å være på sitt eget bilde fra barnebarnets dåp. Hun hadde lest hver artikkel hun kunne finne om hvorfor ingenting hun hadde brukt på tjue år noensinne hadde virket på ansiktet hennes. Hun kom frem til sannheten som nesten ingen i Norge snakker om. Problemet er ikke huden din. Problemet er tre ting som skjer samtidig, ett lag under huden, som ingen krem du noensinne har kjøpt har rørt. Ansiktsmusklene dine har holdt spenning i seksti år. Hver vanskelige samtale. Hvert smil du spilte da du ville skrike. Musklene har glemt hvordan de skal slippe. Den dype linjen mellom øyenbrynene er ikke en rynke i huden. Det er en muskel som har sittet fast i en delvis sammentrekning så lenge at den ikke klarer å gå tilbake til nøytral. Hulrommene under kinnbeina er ikke tapt fett. Fettet er der fortsatt. Musklene i ansiktet ditt har trukket seg sammen og forkortet seg. Hver krem du har brukt har jobbet på feil lag. Væsken i hudcellene dine har kollapset. Etter overgangsalderen mister huden din tretti prosent av evnen til å holde på vann. Hulrommene, det uttrukne utseendet, måten ansiktet ditt ser ut til å ha mistet volum på selv om du ikke har gått ned i vekt. Det er uttørking på cellenivå. Ingen overflatekrem når dit. Og hudens fornyelsessyklus har stanset. Omsetningen som tok tjueåtte dager da du var førti, tar nå seksti dager ved seksti. Gamle celler blir værende på overflaten dobbelt så lenge. De mister lyset sitt. Tre problemer. Tre lag. Hver krem du noensinne har brukt jobbet på ett lag over dem alle. Solveig hadde funnet noe annet. Et lite firma i Stockholm. Et komplett serum som retter seg mot alle tre årsakene samtidig. Acetyl Hexapeptide som ber musklene slippe på samme måte som Botox gjør, uten å lamme dem. Sodium PCA som tar væsken tilbake til cellene der hulrommene lever. Pro-Vitamin B5 som starter hudens egen fornyelse på nytt. Bygget for å gjøre i én flaske det Botox, fillers og ti forskjellige kremer ikke kan gjøre til noen pris. Hun hadde brukt det i fjorten måneder. Kremen heter AgeLixir. Hun dro ikke frem noen flaske fra vesken. Hun fortalte meg hvor jeg kunne bestille den. Hun betalte kaffen min. Ved døren stoppet hun og snudde seg. «Marit. Bestill den i kveld. Slutt å vente.» Jeg bestilte den fra telefonen på bussen hjem. Flasken kom noen dager senere. En liten mørk glassflaske. En liten hvit etikett. Laget i Stockholm. Jeg gikk inn på badet og stilte meg under taklampen jeg hadde unngått i to år. Jeg tvang meg til å se. Så satte jeg en dråpe på fingeren og trykket den inn i linjen mellom øyenbrynene. Jeg kjente ingenting. Den første morgenen våknet jeg og gikk til speilet, fordi jeg hadde fått høre at de første resultatene kommer raskt. Ingenting. Men på den tredje morgenen fanget jeg speilbildet mitt i kaffekannen mens jeg traktet kaffe. Linjen mellom øyenbrynene så mykere ut. Jeg lagde en grimase mot kannen. Linjen ble dypere når jeg rynket pannen og myknet når jeg slappet av. Det hadde den ikke gjort på åtte år. Muskelen svarte. Jeg satte fra meg kannen og ble stående lenge på mitt eget kjøkken halv sju om morgenen. Mot slutten av den første uken hadde hulrommene under kinnbeina begynt å fylles. Ikke dramatisk. Men skyggen som hadde fanget taklampens lys løftet seg. Ansiktet mitt holdt på vann igjen. I uke to gikk jeg forbi speilet i gangen, og jeg tok ikke omveien. Jeg stoppet. Jeg så. Og for første gang på to år så jeg ikke bort. I uke fem skjedde det jeg trodde aldri kom til å skje igjen. Jeg sa ja. Ja til kaffen med jentene fra den gamle jobben. Jeg satt ved bordet uten å skanne rommet for å se hvem som la merke til hvordan jeg hadde eldet. Jeg var bare der. Til stede. En av dem. Noen tok et bilde av oss før vi gikk. Den gamle refleksen kom, be om å få se det, be dem slette det. Men da jeg så på skjermen, ba jeg ikke om noe. Jeg kjente igjen kvinnen i midten. Det var meg. Jeg er 62. Jeg prøver ikke å se ut som 30. Jeg prøver ikke å være en annen kvinne eller å fryse ansiktet mitt i en maske. Jeg ville bare ha ansiktet mitt tilbake. Ansiktet jeg sluttet å se på. Ansiktet jeg hadde gitt opp. Jeg fikk det tilbake på åtte uker. Kremen heter AgeLixir. Et lite firma i Stockholm lager den. Lenken til firmaet står nedenfor. De har seksti dagers åpent kjøp. Hvis kremen ikke gjør noe for deg, sender du tilbake den tomme flasken og får pengene tilbake. Du har ingenting å tape bortsett fra tiden det tar for posten å komme frem. Hvis du er 55 eller eldre og du har gått omveier rundt dine egne speil, takket nei til middager, bedt noen slette bildet, klikk på lenken. Les hva de sier om kremen. Bestem selv. Ansiktet du sluttet å se på er fortsatt der. Musklene i det har bare glemt hvordan de skal slippe.

Where the ad sends people

beaulxy.com

"Det fantes et speil i gangen min som jeg ikke så meg i på to år"

Beaulxy ble nylig presentert på Hallmark-kanalen og viste fram en enkel løsning for kvinner over 60 år som ga imponerende resultater.